Nettbutikken vår benytter cookies (klikk for å lese mer). Vi er pliktig å informere deg om dette, og du kan fortsette å bruke nettsiden som normalt. Alternativt må du deaktivere bruk av cookies på dine enheter. Ok, jeg skjønner

Kitchn logo
MENY Logg inn
{{cartItemsQuantity}} vare {{cartItemsQuantity}} varer
{{cartItemsSum}}
q
Beskrivelse
Ant.
Pris
{{item.numberOfItems}}
{{item.price}}
Som klubbmedlem sparer du {{clubMemberSavings}} på denne handelen.
{{remainingToFreeFreight}} igjen til fri frakt. Fri frakt på denne forsendelsen. Klikk & Hent: {{clickCollectStoreName}}
Gå til utsjekk
Surdeigsbrød vanskelig? Nehei, i alle fall ikke i gryta!

Surdeigsbrød vanskelig? Nehei, i alle fall ikke i gryta!

Ikke hevet deg på surdeigstrenden ennå? Du tenker kanskje at det er mye styr og vanskelig å få til? Kokebokforfatter Maggi Gausel hevder det motsatte: – Jeg ble overrasket over hvor enkelt det var å lykkes med surdeigsbrød.

Gausel ble, som så mange andre, tiltrukket av den urgamle måten å lage naturlig gjærdeig på. Ikke et dårlig valg, skal vi tro ekspertene, for surdeig gleder visstnok både tarm og smaksløker. Hun innstilte seg på en tidkrevende prosess, med faste rutiner og bortimot stoppeklokke rundt halsen.

Men krevende matlaging ligger ikke i Gausels natur. Kanskje heller ikke i din?

– Jeg oppdaget fort at det å jobbe med surdeig ikke er så avansert som man fort får inntrykk av, sier hun lettet.

Går an å lykkes på slump

Kokebokforfatteren er vant til å måle opp ingredienser, men mener at det ikke alltid trenger å være på grammet. Hun er opptatt av at det skal være enkelt å leve sunt. Derfor ser hun mellom fingrene på de strenge reglene de ivrigste surdeigsentusiastene følger.

De lærde sier nemlig at en surdeigsstarter, som du trenger å lage for å starte gjæringsprosessen, må «mates» med nøyaktig så og så mange gram rugmel – og det til faste tidspunkt.

– Jeg har matet surdeigen med all slags mel, jeg. Det hender jeg glemmer å mate den også, men da hiver jeg oppi litt ekstra neste gang. Og surdeigsstarteren min lever i beste velgående, forteller Gausel.

Hun betrygger samtidig med at det skal mye til for at du ødelegger surdeigstarteren, derfor må du ikke kvie deg for å prøve.

Hva er denne surdeigsstarteren, egentlig?

Før du kan sette i gang med brødbakingen, må du altså først lage en surdeigsstarter, også kalt surdeigskultur. Det finnes ulike fremgangsmåter, men formålet er det samme: å lage en kultur av gjær og melkesyrebakterier. Dette tar 4 dager.

Slik lager du en surdeigstarter

Etter surdeigsstarteren er laget, trenger du bare å holde den i live ved å mate den en gang i uka. Men ikke fortvil om du skal bort på ferie – bare sett beholderen med starteren i kjøleskapet. Der overlever den i 3 uker uten omsorg.

Tips! Har du en venn eller venninne som allerede er i surdeigsbobla? Gratulerer, da har du trukket snarveikortet! Be om en avlegger, hopp så over 4 ruter og fortsett mot mål.

bakebolle


Enkelt å bake saftig brød i gryte

Vil du lage surdeigsbrød på en enkel måte, finner du frem støpejernsgryta. Med grytebrød slipper du elting, knaing og klissete fingre.

– Du trenger ikke å være spesielt god på bakst for å få til et godt og saftig surdeigsbrød. Suksessfaktoren er rett og slett støpejernsgryta. I gryta kan deigen være ekstra klissete, og dette gjør brødet supersaftig, forteller Gausel.

Følg Maggis oppskrift på grytebrød med surdeig

Støpejernet får opp varmen på en helt annen måte enn i den tradisjonelle brødforma. Med varmen konsentrert under grytelokket, minner resultatet om et brød bakt i en ordentlig bakerovn.

Hvem vil vel ikke skilte med det?

I tillegg sørger surdeigen for at brødet du serverer er spesielt smaksrikt og saftig brød – til pastasalaten, tapasen og lasagnen. At det ikke tørker ut på lange tider spiller uansett ikke så stor rolle?


Derfor er surdeig bra for deg

Å lage gjær med surdeigsstarter er sannsynligvis den eldste måten å heve deig på. Vi gir deg kortversjonen: 

Når vi gir mikroorganismene i vann og mel tid til å leve sammen i romtemperatur, starter naturlige prosesser som gjør at blandingen gjærer av seg selv. Det dannes gass og syrer, samtidig som bløtleggingen gjør at vi klarer å ta opp mer av næringsstoffene i melet.

Mange slår et slag for surdeigen, og hevder at den slår brød bakt på industrielt hurtiggjær en lang gang. Noen av fordelene som trekkes frem, er at:

  • kroppen enklere tar opp næringsstoffene
  • tarmen fordøyer maten lettere
  • du slipper oppblåst mage
  • det er gunstig for blodsukkeret

For ikke å nevne at surdeigsbrødet holder deg mett lenge – og smaker aldeles nydelig.

Tør du likevel begi deg ut på surdeigsstien? Disse redskapene er hendige å ha for hånden.

Tilbake